Gamle duker blir nye klær

Hva gjør man egentlig med flekkete, gamle, utslitte duker med altfor mange servicepass på CV-en? Man lager kokkejakker av dem. Sammen med tekstilservice-leverandøren Elis tester Segers et nytt upcycle-prosjekt med tekstiler som tidligere har levd et annet liv. Testpilot Paul Svensson har prøvd og gir tommel opp! 

Kroglivet kan være tøft – også for en duk. Søl, stramme vaskeskjemaer og mange transporter sliter hardt på tekstilene, og de varer ikke evig. Men nå finnes det en sjanse for utslitte bordduker til å gjøre comeback på krogen og samtidig redusere bransjens miljøpåvirkning. Sammen med tekstilservice-leverandøren Elis har Segers gjennomført et prosjekt for å lage nye klær av gamle utslitte duker. Upcycling i stedet for recycling. Det handler om nye restaurantklær som tidligere har levd et liv som bordduk.

– Å lage nye klær av gamle duker går egentlig imot alle prosesser og sannheter i den konvensjonelle tekstilproduksjonen, men vi må finne nye veier for å redusere miljøpåvirkningen. I prosjektets begynnelse støtte vi på mange utfordringer, men underveis har vi fått minst like mange lærdommer om hvordan fremtidens sirkulære produkter kan utvikles og produseres, forteller Peter Frank, produktsjef hos Segers.

Kokkejakker og bordservietter
I et første pilotprosjekt har både kokkeklær og bordservietter blitt produsert. Hvert nytt plagg har fått en chip som samler inn viktig data om bruken som senere vil bli evaluert i produktutviklingen. Testpilot for de nygamle plaggene er Paul Svensson - kokk, restauratør og kokebokforfatter med fokus på bærekraft.

– Vi har rukket å jobbe i klærne en stund, og de er superskønne. Personalet melder at klærne fungerer veldig bra i service, og at serviettene får ekstra oppmerksomhet fra våre gjester, forteller Paul. I flere år hadde Paul lett etter en løsning der eksisterende materialer kan brukes til personalets arbeidsklær, men de upcyclede plaggene som fantes i tradisjonelle klesbutikker holdt ikke den slitestyrken som kreves i restaurantbransjen. Og antallet leverandører som var villige til å gå den ekstra milen for å tilby bærekraftige alternativer til restaurantbransjen var få.

– Bransjen trenger en kombinasjon av fine, slitesterke og ressurskloke klær. Bortsett fra forkle i upcyclat materiale har vi ikke funnet noen leverandør som kan tilby noe lignende innen kokkeklær – før nå med Segers og Elis, sier Paul.

Unike forskjeller en del av sjarmen
En av produksjonens utfordringer har vært å skape identiske produkter av en tekstilråvare som er alt annet enn ensartet. Å bleke klærne til et identisk uttrykk er utenkelig fordi metoden sliter på miljøet.

– Setter du to kokker ved siden av hverandre og er bevisst på hva du skal se etter, går det sikkert an å oppdage små nyanseforskjeller i disse kokkejakker. Men hvor ofte legger gjesten merke til slikt? Og er det egentlig et problem? Det finnes en god grunn til at klærne ikke er identiske. Naturen er full av ulikheter, og kan vi synes at gulrøtter i forskjellige nyanser er sjarmerende, kan vi vel lære oss å synes det samme om kokkejakker eller servietter. Jeg ser ikke problemet, sier Paul.

Bærekraftige klær til flere
For Segers handler det nå om å evaluere prosjektet sammen med Paul og Elis. Forhåpningen er å kunne skalere opp og tilby de nygamle klærne til flere i bransjen som ønsker å bli mer bærekraftige.

– Et sånt prosjekt rører om i gryta og krever nye løsninger innen både samarbeid, logistikk, produktutvikling og produksjon. Forandring kan være ukomfortabelt, men dette prosjektet har bare vært gøy. Til syvende og sist handler det om å kunne presentere produkter som vi er stolte av og som bidrar til en mer bærekraftig bransje. Vi vil at alle skal få sjansen til å jobbe i disse klærne, forteller Peter Frank hos Segers.